Lørdags morgen dro Runar, Johanne, Sara, Cedric og jeg på bytur. På lørdag er det markedsdag nede i byen så det er mye å se og oppleve. Jeg begynte med å kjøpe inn en kjortel og en hatt, jeg var heldig og fant en passende på første forsøk. Vi gikk videre og fant noen fine skjorter som kostet 500 franc per stykk, det vil si ca 6 norske kroner, så der gjorde vi et kupp. Etter en lang handletur gikk turen videre til restauranten Coffee Shop. Resten av lørdagen gikk forholdsvis rolig og greit. Søndag var det helt annet en rolig, man skulle kanskje tro at en fire timers lang Gudstjeneste er selve definisjonen på rolig, men det var det altså ikke. Jeg og min korkompanjong Erling hadde blitt vraket som kameramenn og blitt plassert i koret istedenfor, noe som var helt greit for min del. Denne søndagen var det høsttakkefest i kirken og det blir feiret nokså spesielt her. Mange ulike grupper skal komme dansende inn i kirken og gi sin gave som er en konvolutt med penger pluss litt blomster og muligens noe grønnsaker på et fat. Alle vi norske her var en av de gruppene i tillegg til koret jeg er med i. Så jeg var nødt til å komme dansende inn to ganger, men det gikk nokså greit. Før jeg går videre skal jeg skrive litt om før Gudstjenesten begynte. Koret vårt hadde oppmøte noen minutter før kirken startet og vi skulle da samle inn sammen pengene fra hver enkelt. Det som overrasket meg var at sjefen gikk og skrev ned hvor mye hver enkelt ga og nærmest klagde på de som ga for lite. Erling og jeg slapp unna de største klagene. Under Gudstjenesten var det vanlig offring i tillegg, noe jeg ikke hadde fått med meg. Jeg hadde gitt det jeg hadde under korinnsamlingen og fikk det da litt travelt med å finne på hva jeg skulle gjøre. Sitte alene igjen i benken var ikke noe alternativ, så jeg reiste med sammen med de andre og gikk bortover. Da jeg nærmet meg bøssa tok jeg handa ned i lomma og tok den forsiktig opp i håp om at ingen skulle se at jeg ikke hadde noe i den. Da det ble min tur passet jeg på å stikke handa dypt ned i bøssa og klarte å få til en klirrelyd. Men jeg kunne føle prestens blikk i nakken på vei tilbake... Etter kirken var vi blitt invitert i bursdagsselskap til godeste Jan Martin, eller Clint Eastwood som vi kaller han. Det foregikk på et flott hotell her i byen, og maten var fortreffelig. På mandag var vi igjen på fantasia hos lamidoen, men denne gangen fikk vi en visning på eiendommen hans, noe som var meget interessant.
 |
Her kommer vi dansende inn med koret |
 |
Erling og meg
|