Safari

I uken som var har jeg hatt besøk av min bror Ole Magnus og tre av hans kamerater. På tirsdag for en uke siden dro vi på safari til Boubandjida. Det er 7 timers kjøring med bil, så på forhånd hadde jeg hamstret potetgull og cola. Da vi hadde kjørt et stykke og skulle kjøre gjennom fødestedet til sjåføren vår møtte vi problemer. Noe som er vanlig her i landet er at politiet har en veisperring og stopper alle trafikanter og spør om å få se diverse papirer og slikt. Dette skjedde i midlertidig med oss også. Alt var i orden og vi fikk beskjed om å kjøre videre, noe vi også gjorde. Straks vi kjørte viste det seg at politimannen ikke hadde fjernet spikermatten som lå på den ene siden, noe som resulterte i at venstre forhjul punkterte. Sjåføren ble ikke akkurat strålende fornøyd, og det ble ikke bedre av at politimannen nektet på at han hadde dummet seg ut. Det samlet seg kjapt en gjeng på 20 landsbybeboere som samlet seg rundt de to politimennene. Stemningen ble nokså amper og det var ikke vanskelig å se at politifolkene ikke følte seg så høye i hatten. Jeg måtte opp på taket for å få ned reservehjulet, og straks var det nye dekket på plass. Situasjonen ordnet seg etter hvert og vi kjørte videre. Etter noen timer kom vi fram til nasjonalparken Boubandjida, som regnes som landets beste nasjonalpark for øyeblikket. Vi installerte oss i hyttene våre og begynte å glede oss til kveldsmat. Vi fant ut at vi ble nødt til å vente til halv 9 for å spise kveldsmaten, noe som innebar i overkant av 4 timer.  Da kveldsmaten kom på bordet tør jeg påstå at hver og en av oss ble en smule skeptisk. Forretten var en grønn gugge som ingen av oss visste hva var, fantasien løp litt løpsk hos de fleste av oss, men etter mye undring og etter mange forslag på hva det kunne være spurte vi en franskmann ved siden av oss hva denne grønne guggen var for noe. Han kunne berolige oss med at det bare var en slags grønnsak. Heldigvis var hovedretten hakket bedre enn denne grønnsaken. Dagen etter dro vi tidlig ut på safari, vi så en masse dyr, men elefantene og sjiraffene uteble fra den første turen. Guiden vår forklarte at det var en sudanesisk gjeng i nasjonalparken som red rundt på hestene sine og gjorde ugang. De jaktet på elefantene for å kunne selge elfenbenene. Dette merket vi etter hvert da vi fant en død elefant. Vi fikk streng beskjed om at hvis denne pøbelgjengen skulle dukke opp måtte vi sitte helt i ro. Vi så ingenting til dem, men vi så en gjeng med tjuvfiskere som hadde satt ut garn i elva. De løp over stokk og stein da de så bilen vår, noe som var nokså komisk for oss som satt og så på. Etter hvert fikk vi også sett en gjeng levende elefanter. I løpet av turen var min bror og hans kamerat Eivind plaget av sykdom. Det ble ikke så mye safari på dem, men de hadde også vært i Kenya måneden før og sett det som gikk an å se. På vei hjem kjørte vi innom et sted for å se på dinosaurfotspor. Det var veldig interessant og man kunne tydelig se fotsporene. Vi kom hjem på torsdag ettermiddag trøtte og slitne etter en hard men vellykket tur. 

Her prøver politiet og
forklare seg

En død elefant

Levende elefanter

Gutta på tur

Her er fotspor fra en
dinosaur

Nutella

Jeg vet det fremdeles er en stund til påske, men jeg velger allikevel å komme med en liten krimhistorie. Tidspunktet var fredag kveld rett før vi skulle legge oss. De to haldjentene hadde nemlig kjøpt en nutellaboks i Yaounde på vei hjem fra Kribi. Men det hadde seg slik at jentene ikke skulle direkte til N'gaoundere, men en svipptur innom Kenya først. Derfor tok jeg på meg ansvaret med å bringe den hjem til kjølskapet i N'gaoundere. Det gikk også uten problemer. Jentene kom hjem en ukes tid etterpå og jeg ante fred og ingen fare. Så var det altså fredagskvelden, jentene hentet nutellaboksen for å ta den med inn til seg. Runings, Andreas og jeg hadde først spøkt litt med å smake litt på den, men vi vet jo alle åssen jenter kan være så vi lot det like så godt være. Det tok ikke lang tid før vi hørte et lite utrop fra en av jentene om at nutellaboksen var åpnet, embalasjen var brutt og det var tydelige spor etter at noen hadde forsynt seg av den. Runings var førstemann til å bli anklaget, jeg var på rommet i gang med å legge meg, men jeg stormet ut og var raskt nok ute til å avverge at situasjonen utartet seg til noe annet en bare anklagelser. Deretter rettet jentene blikket sitt mot meg og anklaget meg på det groveste for å ha spist av sjokoladepålegget deres. Jeg kunne derimot love at det ikke var meg som stod bak dette, og foreslo at det muligens kunne være Andreas. Han også benektet på at det var han. Hvem kunne det så være? Vi spekulerte litt i om det var representanten selv som kunne ha forbrutt seg mot jentenes sjokoladepålegg, men vi ble alle enige om at dette hørtes noe drøyt ut. Deretter gikk beskyldningene mot kokken, men det kunne heller ikke være hun. Etter en lang diskusjon påtok jeg meg på nytt ansvaret for å finne den skyldige. Jeg forlangte å få nutellaboksen i forvaring i tilfelle den inneholdt noen viktige spor som kunne hjelpe meg i etterforskningen. Det var da den store ulykken ble et faktum. Akkurat i det jeg skulle ta i mot boksen og frakte den til et sikkert sted, glapp jeg den og den deiset i bakken og knuste. Det var et nokså pinlig øyeblikk for min del, og jeg ble nødt til å feie opp glass og tørke opp sjokolade fra gulvet til Runings, hvor ulykken hadde skjedd. Dette hindret meg i midlertidig ikke fra å finne synderen. Så snart dette skjedde ble jeg straks på nytt anklaget for å være den skyldige siden jeg hadde ødelagt bevisene. Men jeg visste med meg selv at jeg hadde ren samvittighet og jeg hadde også en mistenkt. Dagen etter kom den mistenkte på døra, jeg forklarte han hva som hadde skjedd med at boksen hadde knust og var borte. Dette resulterte i at han ble meget lei sei, fordi han likte sjokoladepålegget noe inderlig godt. Jeg spurte han da litt indirekte om han hadde fått smake på pålegget før ulykken inntraff, noe han svarte han hadde gjort. Det var dette som ble det fellende beviset. Saken var løst. Av hensyn til den skyldige velger jeg i midlertidig ikke å publisere navn og bilde her på bloggen.

Her er to av jentenes
hovedmistenkte