Gadjwan

Nå har besøket dratt og jeg har tid til litt blogging igjen. Siden forrige gang har det skjedd mye spennende. En dag kom det en mann på sykkel som spurte om vi ville kjøpe noe kjøtt. Vi var litt skeptiske på begynnelsen, men da vi fikk vite at det var slangekjøtt det var snakk om, slo vi til med det samme. Rosali som ikke hadde tilberedt slange før måtte gå rundt til naboene for å høre om de viste noe. Neste dag lå slangen på bordet. Det luktet som fisk og smakte som kylling. Sammen med couscous ble det slett ikke så verst, så det spørs om jeg ikke må ta meg en huggormjakt da jeg kommer hjem. Dagen etter, altså på fredag skulle vi ungdommene på tur. Vi skulle til Gadjwan som ligger svært ulendt til, for å besøke Solbjørg. Hun bor der ute i ødemarken sammen med sine venner helt uten strøm eller mobildekning. Halv sju begynte bilen å kjøre, med oss på turen hadde vi madame Salatou og en annen madame som jeg ikke husker navnet på. De to madamene var fra Gadjwan og skulle dit for å besøke venner og familie. Det var en lang kjøretur på om lag 6 timer, der de siste to milene innebar to av dem. Vi så litt av vært på veien, blant annet aper. På fredagskvelden da vi var fremme dro vi på en omvisningstur med Solbjørg. Dagen etter dro vi på bytur og hilste på Solbjørgs venner. På kvelden dro vi ut til en landsby i nærheten for å vise film. Først ble vi innbudt til landsbyens muslimske leder for å spise, deretter ble vi invitert til noen andre, igjen for å spise. Så å si hele landsbyen var samlet da filmen begynte, og vi som var gjester fikk hedersplassene. Filmen var i utgangspunktet katolsk, men Solbjørg mente det gikk an å bruke den for det. Den slo virkelig an, og hvis det skjedde noe morsomt på filmen ble det spolt tilbake flere ganger, og det var like gøy hver gang. Etter noen timer vendte vi nesa hjemover igjen. Kvelden før hadde vi hørt at det var rotter på loftet og de må ha vært så store som fy, så vi planla en liten rottejakt lørdagskvelden. Vi bevæpnet oss med det vi kunne og gjorde oss klare. Jakten ble ikke meget vellykket siden alle rottene forsvant så kjapt vi stakk hodet opp gjennom loftluken. Derfor gikk vi å la oss nokså kjapt, men det tok ikke lang tid før vi igjen hørte rottene over oss. Søndag dro vi i kirken og vi måtte alle presentere oss. Andreas klarte faktisk å presentere seg på egenhånd. Kirken varte bare i en time noe som var veldig uvandt for oss. Deretter ble det middag hos Solbjørg, som de andre måltidene var det også couscous på søndag. Andreas fikk seg en god couscous porsjon denne helgen og han fikk smakt på mye afrikansk mat. Etter middag begynte vi på veien hjem igjen. Jeg var heldig og fikk sitte sammen med madamene. Jeg hadde på forhånd hamstret en del potetgull og det falt virkelig i smak for oss alle tre. Vi satt i grunn og spiste hele bilturen på 6 timer. Så hadde turen vart i noen timer til hadde vi nok spist så mye at vi ikke hadde klart å komme ut gjennom bildøra.

Her var vi på kjøretur

Her sitter vi hos den
muslimske landsbysjefen.
Jeg føler jeg fikk
hedersplassen

De første ukene

Nå har Andreas vært her i N'gaoundere i rundt to uker, og forskjellige ting er blitt gjort. Forrige uke ble han med på korøvelse og fikk vist fram sine danseferdigheter. Vi holdt på to og en halv time da vi ble bedt om å sette oss ned for å ta en pause. I løpet av pausen ble imidlertid Andreas nokså utålmodig, og jeg kan vel heller ikke nekte for at det var godt å komme seg ut av øvelses-lokalet. Jeg spurte sjefen om vi to fikk lov til å gå, og det fikk vi lov til. Andreas takket nei til neste øvelse, så jeg ble nødt til å dra alene på den. Ellers har vi fått se både krokodiller, slanger og skilpadder. Abou tilbød seg å ta oss med seg for å se på disse dyrene, han som driver det var nemlig en kamerat av Abou. Vi gikk en kvarters tid og kom fram til "dyrehagen". "Dyrehagen" bestod av to avlange hus som inneholdt diverse bur. De første burene inneholdt rotter og marsvin som fungerte som mat til slangene og muligens krokodillene. Da vi kom lenger inn i huset kom vi til burene med slanger. Abou som er livredd for slanger klarte såvidt det var å bøye seg over buret for å se ned. Akkurat da han stod foroverlent for å få et glimt av disse slangene ga jeg han et lite klyp i baken, som førte til at han hoppet bakover og ga fra seg et aldri så lite skrik, noe som var meget festlig for oss andre. Vi gikk videre for å se på krokodillene. Da vi kom bort til bassenget lå det to krokodiller på overflaten, men de gjemte seg fort da vi tok opp kameraene. Derfor fikk vi dessverre ikke knipset noen bilder av disse. I går var Andreas, Rosalin og jeg på kjøttmarkedet, det var litt av en opplevelse for en gutt som kommer rett fra Gilde. Han mente hygienen kunne vært noe bedre og det er jeg vel forsåvidt noe enig i. Mens vi stod og handlet kjøtt begynte plutselig to hissigpropper å slåss, men andre folk kom til før det utartet seg til noe alvorlig. Vi har også vært på shopping. Andreas fikk kjøpt litt av vært, blant annet en fotballdrakt og en skjorte til 85$, som han fikk betydelig billigere. Ellers har vi vært en del ved bassenget, Andreas er jo nødt til å jobbe litt med fargen mens han har muligheten.

En boaslange

Her var det krokodiller

besøk hos pasteur Abdoulaye

Julefeiring, nyttårsaften og Kribi

Det nærmer seg hele to uker siden forrige blogginnlegg, noe som er på grensen til forferdelig. Årsaken er at det rett og slett har skjedd så mye at jeg ikke har prioritert blogging. Julaften foregikk sammen med alle de andre norske fastboende. Familien Bischler hadde stelt i stand til fest. Dessverre var det ikke noe ribbe på menyen, men det gikk i grunn helt greit med norsk pinnekjøtt og kålrabistappe. Det ble litt av et festmåltid. Etter maten var det tid for oppakning av gaver. Jeg hadde i grunn ikke forventet så mange gaver, men det ble noen. Blant annet en boxer og en skjorte. Det kommer alltid godt med. Natta før vi skulle reise til Kribi fikk jeg plutselig en sterk trang til å fjerne rastaflettene mine. Jeg våknet opp klokken 02.00 og det klødde noe forferdelig og jeg orket ikke tanken på å ligge på toget i 15 timer å klø meg i hjel. Jeg satte da i gang midt på natta med å fjerne disse. Det var lettere sagt en gjort. Jeg ble sittende å jobbe helt til klokken 05.00 og var enda ikke helt ferdig da jeg la meg til å sove igjen. Da jobbet var ferdig gjort på morgenen tok jeg meg like så godt en tur til frisøren og klipte litt av håret. Resultatet ble intet mindre en nydelig! Klokken 18.00 den 26. desember hadde toget avgang fra N'gaoundere. Det skjedde ikke mye spennende på den turen, men vi sov godt alle sammen. Jeg hopper like så godt rett til Kribi. Klimaet er nokså annerledes på i Kribi enn i hjembyen  vår. Det var varmt og fuktig. Vi skulle sove på et katolsk gjestehus som var så som så. Jeg og Runar delte rom de første dagene. Første natt var den mest ubehagelige for oss begge. Det var varmt og klamt på rommet og det gjorde det ikke noe bedre at dusjen ikke funket. Sengetøyet ble fort gjennomvått av svette. Midt på natta da jeg endelig hadde fått sove noen minutter ble jeg plutselig vekt av Runar. Lyset var på og han satt på sengekanten og spydde som en gal. Det sprutet ut til alle kanter og kom ut gjennom de fleste mulige åpninger. Jeg var rett å slett nødt til å le og det hele roet seg fort, og straks sov vi begge igjen. Jeg ble i midlertidig vekt nok en gang grunnet samme årsak. Dagene i Kribi gikk stort sett med til å spise, ligge på stranden og bade. Fredag formiddag ankom Andreas Frøystad Kribi. Sjefen og jeg dro til byen for å plukke han opp og snart var han også installert hos katolikkene. Runings og jeg hadde skilt oss dagen før så Andreas tok hans plass. Vi hadde hørt snakk om en foss som befant seg i nærheten og bestemte oss for å sjekke ut forholdene der. Vi gikk en ti minutters tid, og for et syn det var som møtte oss. En stor og frodig foss. Vi bestemte oss for å sjekke ut forholdene i fossen også. Det var nokså risikabelt. De innfødte der viste oss hvor vi kunne hoppe, og Andreas var første mann ut. Det endte i intet mindre enn en nær-døden-opplevelse da han landet på en stein som gjemte seg under vannoverflaten. Det samme skjedde med Runar dagen etter. På denne dager ble det flere nær-døden-opplevelser. Andreas, Johanne og jeg bestemte oss for å gå på oppdagelsesferd tvers over et stryk for å komme til en større foss. Vi fikk med oss noen hjelpere, og uten de hadde vi nok ikke vært her vi er i dag. Det var en meget farefull og skremmende ferd med blant annet brølende vann på den ene kanten og farlige aper på den andre. Et feiltrinn, og vi ville vært ille ute. Det var like på flere ganger. Vi nærmet oss målet og jeg skulle hoppe til den siste steinen da ulykken var et faktum. Jeg skled og ramlet under en stein, det var rennende vann på alle kanter, men jeg klarte til slutt å komme meg opp fra gropa jeg lå i. Da vi var kommet trygt fram fant vi ut at det var like greit å svømme tilbake. Med sandaler på føttene og capsen på hodet la vi på svøm. Det var farlig farvann og det luktet vondt, men vi kom oss trygt tilbake den veien også. På nyttårsaften ble vi invitert inn i luksushuset til familien Bischler. De voksne skulle ned på stranden for å spise buffet, Derfor var det nødvendig med noen barnevakter i huset. Det var veldig greit for vår del, det ble pizza-spising og kortspilling. Togturen på vei opp til N'gaoundere var også vellykket, men ikke uten problemer. Vi fant fort ut at vinduet på rommet vårt ikke gikk opp, det ble varmere og varmere. En gang i blant måtte vi lukke opp døra ut til gangen for å få frisk luft. Men så hadde noen plutselig spydd der ute på gangen, uten å gi oss noen forvarsel. Vi hadde ikke døra lenge oppe, men lenge nok til at lukta kom svivende inn. Så nå satt vi der i spylukt og svette. Det var fantastisk å komme hjem til N'gaoundere og ut av toget etter 16 timer. 

Her er fossen

litt av stranda og sjøen

Erling er lei av å vente på pizza

En sein natt

Runings og meg i Yaounde

På toget

Andy spider nyttårspizzaen

Rommet vårt hos katolikkene