Fjelltur

På søndag hadde vi konsert med koret for barnehjemsbarna. Alle i koret skulle hadde med seg en gave som ble lagt under juletreet som stod ute på plassen. Disse gavene var til barnehjemsbarna. Konserten skulle begynne klokken fire, og koret hadde oppmøte klokken tre. Da klokken var fire var det bare et fåtall korister som hadde dukket opp. Stemningen var nokså amper. Kvart over fire hadde de fleste kommet, men mange manglet fremdeles rødt slips som vi hadde fått beskjed om å ha på. Vi fikk en real skjennepreken før vi gikk ut og den fortsatte i pausen. På mandag hadde jeg bestilt rastafletter av søstera til en kamerat. Før vi begynte måtte vi gå til butikken for å kjøpe hår. Da det var gjort gikk de neste fem timene med på fletting, det gikk nokså fort og mange stoppet opp for å ta seg en titt. Resultatet er jeg nokså fornøyd med. Det er slett ikke så dumt å ha langt hår på kvelden og morgenen når kulda setter inn, midt på dagen er det en helt annen sak. En annen fordel/ulempe er at jeg ikke får lov til å delta på konsertene med den nye sveisen. Det er mange konserter og det er litt deilig å få seg en pause. Så i går ble jeg henvist til kirkebenken da koret hadde konsert. I går var jeg også på fjelltur med haldjentene, Runings, Abou og Moise. Det var N'gaoundere-toppen som var målet. Selve avstanden var ikke så mye å skryte av, men det var en nokså bra stigning som fikk blodpumpa til å våkne. Vi hadde væpnet oss med sprettert i tilfelle vi skulle møte på løver, krokodiller eller neshorn. Vi kom oss trygt opp uten problemer, og på toppen ble det tatt mange bilder. Det var en nydelig utsikt over hele byen og området rundt. Blant annet kom det en ørn svevende forbi. Rett før vi skulle begynne på hjemveien holdt flere av oss på å gå rett på en slange. Moise var raskere oppe med en stein enn de andre var med kameraet, så derfor ble det ikke noe bilder av den skapningen. Men jeg er sikker på at den var veldig giftig og farlig. Vi så også mange firfisler, men de fleste var litt i minste laget til å være noe sprettertblink. Alt i alt var det en meget fin fjelltur som vi kommer til å benytte oss av flere ganger. I skrivende stund holder Rosali på med å gjøre i stand couscousen som vi skal ha til middag. 

Her sitter sjåføren, klar
til avreise.
 

Jeg har i det siste
blitt kalt kaptein Jack
Sparrow, vet ikke helt
om det er noen likhet.

Under juletreet ligger gavene
og foran treet sitter barna

Her er Sara og jeg på
slangejakt

Meng og Meiganga

Siden forrige blogginnlegg har vi for først gang i oppholdet her vært utenfor byen Ngaoundere. Vår store sjef hadde nemlig noen ærend i Meng og i Meiganga, og var så godhjertet å inviterte Runar og meg med seg. Kjøreturen til Meng tok omtrent fem timer, da inkludert endel stopp og pauser.. I Meng fikk vi en omvisning rundt om på stasjonen der. Neste dag dro vi videre mot Meiganga for å sjekke ut hvordan forholdene stod til der. Det var ikke mye å klage på, så vi dro kjapt videre. Vi fikk også se litt av Kameruns dyreliv langs veien, vi så blant annet noen ørner og en antilope. Vi hadde fått klar beskjed fra sjefen om å ta med kamera, noe jeg også hadde gjort, men minnekortet er en helt annen sak.. Derfor ble det minimalt med bilder fra den turen.

I kveld var koret blitt invitert på fest i Burkina. Anledningen var at en tidligere korgutt hadde blitt ferdig utdannet politimann, og det måtte jo feires. Jeg slo følge med min gode venn Abou og omsider kom vi fram til huset. Det var et flott hus, med skikkelig musikkanlegg og prosjektor. Vi var vel en gjeng på 40 stykker til sammen, så det var ikke lite mat og drikke som måtte til. Beskjeden som jeg er nøyde jeg meg med en liten porsjon mat. Etter maten begynte dansinga, det hele begynte med at fire stykker ble ropt opp for deretter å få utdelt sin dansepartner. Jeg slapp unna helt til samme Abou gikk opp til toastmasteren og hvisket noen ord i hans øre. Og det var ikke hvem som helst jeg skulle danse med heller, det var selveste korsjefen som for øyeblikket er en kvinne. Gjennom den siste tiden på koret har jeg opparbeidet en slags frykt for denne kvinnen, hun er nemlig virkelig streng og nokså skummel. Det var nettopp hun som stod bak min solodebut som jeg skrev om i forrige innlegg. Dansen som skulle danses kalles for "zouk". Den går innenfor det jeg på norsk vil kalle for "roligdans", noe jeg vil beskrive som en smule romantisk. Det var altså en slik dans jeg skulle danse med den skummle korsjefen. Jeg skriver så mye som at avstanden mellom oss kunne vært mindre, men det gikk nå greit. Dette fikk jeg heller ikke knipset noen bilder av.

God natt!

Solo

Den siste tiden har vært preget av sykdom for mange av oss norske, men nå begynner det å gi seg. Helgen gikk forholdsvis stille og rolig for seg på tross av at vi ettåringer og haldstudenter var de eneste norske igjen på stasjonen. Sjefen og de andre norske hadde dratt på tur til byen Gadjiwan for å besøke Solbjørg. På søndag var det korøvelse og alle skulle synge refrenget på en sang, solo foran alle de andre. Det nærmet seg raskt min tur og jeg bestemte meg for at jeg skulle trå litt skikkelig til. Da dirigenten kom og stilte seg opp foran meg for å høre om jeg sang korrekt, tok jeg først et lite kremt før jeg satte igang. Jeg kom til linje nummer to før dirigenten avbrøt meg, en av mine basskamerater kom med en kjapp innskytelse og forklarte dirigenten at jeg var bass. Bassene skulle nemlig ikke synge solo denne gangen, istedenfor sang alle bassene sammen, noe som passet meg intet mindre enn perfekt. Det var min solo debut og det blir forhåpentligvis ikke så mange flere heller. Det er mye opplegg rundt koret for tiden, fordi det er mange forskjellige konserter vi skal opptre på. I går ble jeg tildelt rollen som gjeter i et skuespill vi skal ha, så det blir stas. Ellers må jeg si at julestemingen kom på plass i går etter at vi sang norske julesanger med koret.

Her skal muslimene
til moskeen