Fjelltur

På søndag hadde vi konsert med koret for barnehjemsbarna. Alle i koret skulle hadde med seg en gave som ble lagt under juletreet som stod ute på plassen. Disse gavene var til barnehjemsbarna. Konserten skulle begynne klokken fire, og koret hadde oppmøte klokken tre. Da klokken var fire var det bare et fåtall korister som hadde dukket opp. Stemningen var nokså amper. Kvart over fire hadde de fleste kommet, men mange manglet fremdeles rødt slips som vi hadde fått beskjed om å ha på. Vi fikk en real skjennepreken før vi gikk ut og den fortsatte i pausen. På mandag hadde jeg bestilt rastafletter av søstera til en kamerat. Før vi begynte måtte vi gå til butikken for å kjøpe hår. Da det var gjort gikk de neste fem timene med på fletting, det gikk nokså fort og mange stoppet opp for å ta seg en titt. Resultatet er jeg nokså fornøyd med. Det er slett ikke så dumt å ha langt hår på kvelden og morgenen når kulda setter inn, midt på dagen er det en helt annen sak. En annen fordel/ulempe er at jeg ikke får lov til å delta på konsertene med den nye sveisen. Det er mange konserter og det er litt deilig å få seg en pause. Så i går ble jeg henvist til kirkebenken da koret hadde konsert. I går var jeg også på fjelltur med haldjentene, Runings, Abou og Moise. Det var N'gaoundere-toppen som var målet. Selve avstanden var ikke så mye å skryte av, men det var en nokså bra stigning som fikk blodpumpa til å våkne. Vi hadde væpnet oss med sprettert i tilfelle vi skulle møte på løver, krokodiller eller neshorn. Vi kom oss trygt opp uten problemer, og på toppen ble det tatt mange bilder. Det var en nydelig utsikt over hele byen og området rundt. Blant annet kom det en ørn svevende forbi. Rett før vi skulle begynne på hjemveien holdt flere av oss på å gå rett på en slange. Moise var raskere oppe med en stein enn de andre var med kameraet, så derfor ble det ikke noe bilder av den skapningen. Men jeg er sikker på at den var veldig giftig og farlig. Vi så også mange firfisler, men de fleste var litt i minste laget til å være noe sprettertblink. Alt i alt var det en meget fin fjelltur som vi kommer til å benytte oss av flere ganger. I skrivende stund holder Rosali på med å gjøre i stand couscousen som vi skal ha til middag. 

Her sitter sjåføren, klar
til avreise.
 

Jeg har i det siste
blitt kalt kaptein Jack
Sparrow, vet ikke helt
om det er noen likhet.

Under juletreet ligger gavene
og foran treet sitter barna

Her er Sara og jeg på
slangejakt

Meng og Meiganga

Siden forrige blogginnlegg har vi for først gang i oppholdet her vært utenfor byen Ngaoundere. Vår store sjef hadde nemlig noen ærend i Meng og i Meiganga, og var så godhjertet å inviterte Runar og meg med seg. Kjøreturen til Meng tok omtrent fem timer, da inkludert endel stopp og pauser.. I Meng fikk vi en omvisning rundt om på stasjonen der. Neste dag dro vi videre mot Meiganga for å sjekke ut hvordan forholdene stod til der. Det var ikke mye å klage på, så vi dro kjapt videre. Vi fikk også se litt av Kameruns dyreliv langs veien, vi så blant annet noen ørner og en antilope. Vi hadde fått klar beskjed fra sjefen om å ta med kamera, noe jeg også hadde gjort, men minnekortet er en helt annen sak.. Derfor ble det minimalt med bilder fra den turen.

I kveld var koret blitt invitert på fest i Burkina. Anledningen var at en tidligere korgutt hadde blitt ferdig utdannet politimann, og det måtte jo feires. Jeg slo følge med min gode venn Abou og omsider kom vi fram til huset. Det var et flott hus, med skikkelig musikkanlegg og prosjektor. Vi var vel en gjeng på 40 stykker til sammen, så det var ikke lite mat og drikke som måtte til. Beskjeden som jeg er nøyde jeg meg med en liten porsjon mat. Etter maten begynte dansinga, det hele begynte med at fire stykker ble ropt opp for deretter å få utdelt sin dansepartner. Jeg slapp unna helt til samme Abou gikk opp til toastmasteren og hvisket noen ord i hans øre. Og det var ikke hvem som helst jeg skulle danse med heller, det var selveste korsjefen som for øyeblikket er en kvinne. Gjennom den siste tiden på koret har jeg opparbeidet en slags frykt for denne kvinnen, hun er nemlig virkelig streng og nokså skummel. Det var nettopp hun som stod bak min solodebut som jeg skrev om i forrige innlegg. Dansen som skulle danses kalles for "zouk". Den går innenfor det jeg på norsk vil kalle for "roligdans", noe jeg vil beskrive som en smule romantisk. Det var altså en slik dans jeg skulle danse med den skummle korsjefen. Jeg skriver så mye som at avstanden mellom oss kunne vært mindre, men det gikk nå greit. Dette fikk jeg heller ikke knipset noen bilder av.

God natt!

Solo

Den siste tiden har vært preget av sykdom for mange av oss norske, men nå begynner det å gi seg. Helgen gikk forholdsvis stille og rolig for seg på tross av at vi ettåringer og haldstudenter var de eneste norske igjen på stasjonen. Sjefen og de andre norske hadde dratt på tur til byen Gadjiwan for å besøke Solbjørg. På søndag var det korøvelse og alle skulle synge refrenget på en sang, solo foran alle de andre. Det nærmet seg raskt min tur og jeg bestemte meg for at jeg skulle trå litt skikkelig til. Da dirigenten kom og stilte seg opp foran meg for å høre om jeg sang korrekt, tok jeg først et lite kremt før jeg satte igang. Jeg kom til linje nummer to før dirigenten avbrøt meg, en av mine basskamerater kom med en kjapp innskytelse og forklarte dirigenten at jeg var bass. Bassene skulle nemlig ikke synge solo denne gangen, istedenfor sang alle bassene sammen, noe som passet meg intet mindre enn perfekt. Det var min solo debut og det blir forhåpentligvis ikke så mange flere heller. Det er mye opplegg rundt koret for tiden, fordi det er mange forskjellige konserter vi skal opptre på. I går ble jeg tildelt rollen som gjeter i et skuespill vi skal ha, så det blir stas. Ellers må jeg si at julestemingen kom på plass i går etter at vi sang norske julesanger med koret.

Her skal muslimene
til moskeen

Party

Det har gått i fullt kjør hele forrige uke. Det var blant annet delekveld på torsdag, prestebesøk på fredag og bursdagsparty på lørdag. Og om ikke det skulle være nok ble alt toppet med en fem timers lang Gudstjeneste på søndag. Tirsdag hadde jeg jo forsåvidt bursdag også, det gikk jo heller ikke helt ubemerket henn. Den ble feiret med nydelige vaffler og ekte norsk brunost som hald-jentene hadde brakt med seg. Det var også de som hadde lagd vafflene. Tirsdagskvelden gikk med til korøvelse og en samling i Burkina med koret for å vise vår respekt til en avdød person. Torsdag var det som sagt delekveld med alle norske på stasjonen. Det gikk ut på at vi skulle dele våre tanker og opplevelser fra Kamerun, samt at vi også hadde en åndelig del. På fredagskvelden hadde vi invitert Abdoulaye med familien på pizza, popcorn og brus. Det ble en meget hyggelig kveld for alle sammen. Lørdagen gikk stort sett med til forberedelser av den store festen vi skulle ha på kvelden. Jeg var i byen fire ganger for å kjøpe inn det som trengtes. Menyen bestod av grillet fisk, mais, kylling og forskjellig tilbehør. Og for en fest det ble, det ble både Zouk-dans og mye annet. Jeg tror de fleste synes det ble en vellykket fest. Det må nevnes at Rosalin jobbet som en besatt hele dagen for å få alt i stand, hun kom tidlig på morgenen, tok en times pause midt på dagen før hun kom tilbake på kvelden og fikset det gjenstående. På søndag dro vi i kirken klokka 8 og sneik oss ut av kirken klokka 13. Det var mye forskjellige som skjedde i kirken denne søndagen. Det var innvielse av ny generalsekretær i kirken, det var dåp, nattverd og preken. Kirken var stappfull og den var pyntet vakkert. Til og med Lamidoen og en gjeng muslimer hadde funnet veien til kirken denne dagen, så det var jo ikke dårlig. Resten av søndagen gikk ellers med på å slappe av etter den harde festen kvelden før, og både Runar og jeg sovnet i stolene våre nokså tidlig.

Litt av maten



Her er det full fest i kirken

Han som sitter med
den grønne kjortelen inntil
veggen er Lamidoen.

Her blir den nye sekretæren
innsatt

Bursdag

I helgen var haldjentene, Runar og jeg invitert med på piknik oppe på et fjell i utkanten av byen. Anledningen var to jenter som hadde bursdag, og hva er vel bedre enn å feire den på toppen av et fjell med utsikt over hele byen. Vi gikk en halvtimes tid i stekende varme før vi nådde toppen. Svetten rant som en foss, og da smakte det meget godt med kald drikke. Ikke veit jeg hva det var vi fikk servert, men godt var det i allefall. Mat var det også nok av, blant annet popcorn med sukker og kaker. Kamerunesere flest er ikke redde for å få i seg for mye sukker, det brukes på omtrent alt. På toppen tok vi bilder, spilte spill/leker, musikk/dans og sang bursdagssang. (Vi hadde med en egen dj opp på fjellet) Det ble alt i alt meget vellykket og vi vendte hjemover etter et par timer. Det må nevnes at jeg og to venner også hadde vært på fjelltur tidlig samme morgen så lørdagskvelden gjorde jeg ikke så mye annet som er å skryte av. Kvelden før, altså på fredag hadde haldjentene, Runings og jeg tacokveld, og som det smakte! Runings hadde lagd en fortreffelig guacamole. Over til en helt annet ting så ble Runings og jeg invitert med på rottejakt på loftet til vår nabo Erling. Han hadde natten før hørt noen skumle lyder fra loftet som måtte komme fra en rotte med en størrelse utenom det vanlige. Fangsten ble dessverre ikke mye å skryte av da vi ikke fant noe, og Erling har heller ikke hørt noe mer fra den. Det må også nevnes at det ble funnet en stor og skummel slange borti hagen her, så nå er det best å passe på.

Laura og meg. Laura var ett av
 bursdagsbarnene

Her ser vi litt av byen

Det andre bursdagsbarnet - Tatiana



Tøffe gutter på
rottejakt

Lamidatet

Her kommer det noen få bilder fra omvisningen på Lamidatet. Så ønsker jeg en god helg til alle mine lesere!

Guiden som viser oss rundt

Her har vi palasset til
selveste Lamidoen

Her er en liste over
tidligere lamidoer i N'gaoundere

Dette rommet er vaktstyrkens soverom,
jenta på bildet er vaktsjefens datter

Her er Lamidoen og president Paul Biya
avbildet side om side

Shopping

Lørdags morgen dro Runar, Johanne, Sara, Cedric og jeg på bytur. På lørdag er det markedsdag nede i byen så det er mye å se og oppleve. Jeg begynte med å kjøpe inn en kjortel og en hatt, jeg var heldig og fant en passende på første forsøk. Vi gikk videre og fant noen fine skjorter som kostet 500 franc per stykk, det vil si ca 6 norske kroner, så der gjorde vi et kupp. Etter en lang handletur gikk turen videre til restauranten Coffee Shop. Resten av lørdagen gikk forholdsvis rolig og greit. Søndag var det helt annet en rolig, man skulle kanskje tro at en fire timers lang Gudstjeneste er selve definisjonen på rolig, men det var det altså ikke. Jeg og min korkompanjong Erling hadde blitt vraket som kameramenn og blitt plassert i koret istedenfor, noe som var helt greit for min del. Denne søndagen var det høsttakkefest i kirken og det blir feiret nokså spesielt her. Mange ulike grupper skal komme dansende inn i kirken og gi sin gave som er en konvolutt med penger pluss litt blomster og muligens noe grønnsaker på et fat. Alle vi norske her var en av de gruppene i tillegg til koret jeg er med i. Så jeg var nødt til å komme dansende inn to ganger, men det gikk nokså greit. Før jeg går videre skal jeg skrive litt om før Gudstjenesten begynte. Koret vårt hadde oppmøte noen minutter før kirken startet og vi skulle da samle inn sammen pengene fra hver enkelt. Det som overrasket meg var at sjefen gikk og skrev ned hvor mye hver enkelt ga og nærmest klagde på de som ga for lite. Erling og jeg slapp unna de største klagene. Under Gudstjenesten var det vanlig offring i tillegg, noe jeg ikke hadde fått med meg. Jeg hadde gitt det jeg hadde under korinnsamlingen og fikk det da litt travelt med å finne på hva jeg skulle gjøre. Sitte alene igjen i benken var ikke noe alternativ, så jeg reiste med sammen med de andre og gikk bortover. Da jeg nærmet meg bøssa tok jeg handa ned i lomma og tok den forsiktig opp i håp om at ingen skulle se at jeg ikke hadde noe i den. Da det ble min tur passet jeg på å stikke handa dypt ned i bøssa og klarte å få til en klirrelyd. Men jeg kunne føle prestens blikk i nakken på vei tilbake... Etter kirken var vi blitt invitert i bursdagsselskap til godeste Jan Martin, eller Clint Eastwood som vi kaller han. Det foregikk på et flott hotell her i byen, og maten var fortreffelig. På mandag var vi igjen på fantasia hos lamidoen, men denne gangen fikk vi en visning på eiendommen hans, noe som var meget interessant.

Her kommer vi dansende inn med koret

Erling og meg