Hverdagslivet

Nå har jeg vært i Ngaoundere i to dager og har begynt å bli litt kjent. Disse dagene har i hovedsak dreid seg nettopp om det. Nå er akkurat kveldens to siste piller tatt og mørket har senket seg over Ngaoundere. For de som ikke har fått med seg det fikk jeg på mystisk vis halsbetennelse rett før utreise, og går av den grunn på sterke medikamenter.. På torsdag begynner vi på et intensivt franskkurs som skal holde på i to uker, før vi setter igang med annet arbeid. Etter de ukene er vi forhåpentligvis utlærte i fransk.. På bildet under kan man se det flotte rommet mitt.



Søndag ettermiddag fikk vi besøk av en døv gutt som het Franco, stemningen var nok litt av det pinlige slaget de første minuttene, men guttens frimodighet gjorde fort ende på pinlighetene. Etter å ha stått ute på verandaen i 10 minutter inviterte vi han med oss inn. I stua ble han fort opptatt av å pusle puslespill.

Siden jeg måtte hjelpe han engang i blant insisterte han på at jeg også måtte bli tatt bilde av.

Her kan man da se mine nye foreldre som kom en tur på besøk. Jeg skulle forsåvidt hilse så mye til mine gamle foreldre, Tone og Olehildemann.. Jeg ble fortalt at til dem kunne jeg komme når som helst på døgnet og det skal jeg virkelig benytte meg av. I starten skal jeg prøve å begrense besøkene til dagtid.