Ramadan-avslutning

Her ser vi Lamidoen, i allefall ryggen hans. Her ser vi han sammen med en
av ministerene som får lov til å hilse på. Under seremonien
var folk elleville og skøyt med rifler i lufta.

Det har skjedd en god del siden forrige blogginnlegg. I går, altså på onsdag, dro vi opp til palasset til Lamidoen som fungerer som en slags konge i byen. Der hadde en stor flokk mennesker samlet seg, de siste ukene nå har muslimene hatt fastetid, altså ramadan. Som en følge av denne fastetiden er det en stor fest som avslutter hele fasteperioden, noe vi fikk ta del i på onsdag. Den delen av festen som vi var med på kalles for fantasia, det går ut på at lamidoen først tar en ridetur gjennom byen sammen med alle sine soldater og deretter kommer de ridende tilbake. Deretter rir soldatene frem og tilbake i full fart for å ære lamidoen samtidig som han har en hel gjeng ved siden av seg som nærmest tilber han. Selve festen var imponerende nok ikke mer forsinket enn en og halv time, så det skal man ikke klage på! Under alt oppstyret ble en stakkars soldat hardt skadet da han ble løpt ned av en hest, dermed fikk trollmennene/medisinmennene en travel stund, før ambulansen ble rekvirert.

Her har vi en barsking av en trollmann som gledelig
stilte seg opp for å bli fotografert.

Idag hadde vi vårt første franskkurs, hvor vi lærte å presentere oss selv med både navn, nasjonalitet, yrke med mer. Vi fikk også lekser som skal være ferdige til i morgen som går ut på at vi skal intervjue en tilfeldig kameruneser. Da vi ankom klasserommet vårt fortalte plutselig vaktmester Fillip at det var en kobra i gangen, fanget i et spindelvev. Dermed løp vi ut på gangen og fikk se vår første slange under kamerunoppholdet. Mandig som en vaktmester bør være klarte Fillip uten problemer å få slangen ut, deretter fortsatte skoletimen med lærer Enok, som forøvrig er en veldig god lærer.

Professeur Enok

Den kamerunske maten er noe som har imponert meg kraftig. I skrivende stund har jeg nettopp fortært dagens middag og jeg gleder meg allerede til neste. Så man skal ikke se bortifra at min bror Eiriks spådom om at jeg kommer hjem, tjukk som en julegris blir altfor feil. Men av det jeg har skjønt, så har ikke de kamerunske jentene noe i mot litt småtjukke gutter, så pytt pytt....