L'alphabet

De siste dagene har gått veldig fort uten at noe veldig spesielt har skjedd. Dagene går med til franskkurs med professeur Enok. I går, altså på onsdag tvang Enok oss til å synge en alfabetsang på fransk, så det er ikke uten grunn at vi føler oss som noen småtasser. Men nå kan vi i allefall så godt som hele det franske alfabetet. Jeg gjorde forsåvidt akkurat det samme med min elev Samuel på globalskolen dagen før. Idag lærte vi å telle på fransk, Enok hadde tatt med seg en bunke sedler og en drøss med mynter som hjalp oss å forstå sakene bedre. Han forklarte oss at for å være mester over penger, må man også være mester over siffer, noe jeg med hånden på hjerte kan bekjenne at jeg ikke er enda. På tross av alle våre tåpelige svar på professeurens enkle spørsmål har vi enda til gode å bli slått, og det er vel i grunn like greit. Det at læreren slår elevene her er nemlig ikke uvanlig. I skrivende stund har vi besøk av en gutt som heter Moise, han har slått seg ned bak en pc og skrudd musikken opp for full guffe. Musikksmaken blant guttene her er noe underlig, du skal ikke bli overrasket hvis en gutt på rundt 20 år liker Justin Bieber, Westlife eller Hannah Montana. Ikke nok med at de hører på det, men jommen synger de av full hals med også, noe jeg ble vitne til nå.. Samme moise har invitert oss hjem til han på middag på mandag hvor couscous står på menyen. Noe jeg tror kan bli veldig bra. Ellers har vi spilt litt fotball på Golghata, som er navnet på stadionen som ligger inne på stasjonen. Etter 10 minutter var jeg dausliten, men det gikk heldigvis bedre etterhvert. I tillegg til varmen ligger Ngaoundere nokså høyt, så summen av disse faktorene gjør at vi fort blir slitne og ikke minst røde i fjeset.

Moise bak Runars pc der han hører på noe jalla-musikk, han
har for øyeblikket sluttet å synge.