Nutella

Jeg vet det fremdeles er en stund til påske, men jeg velger allikevel å komme med en liten krimhistorie. Tidspunktet var fredag kveld rett før vi skulle legge oss. De to haldjentene hadde nemlig kjøpt en nutellaboks i Yaounde på vei hjem fra Kribi. Men det hadde seg slik at jentene ikke skulle direkte til N'gaoundere, men en svipptur innom Kenya først. Derfor tok jeg på meg ansvaret med å bringe den hjem til kjølskapet i N'gaoundere. Det gikk også uten problemer. Jentene kom hjem en ukes tid etterpå og jeg ante fred og ingen fare. Så var det altså fredagskvelden, jentene hentet nutellaboksen for å ta den med inn til seg. Runings, Andreas og jeg hadde først spøkt litt med å smake litt på den, men vi vet jo alle åssen jenter kan være så vi lot det like så godt være. Det tok ikke lang tid før vi hørte et lite utrop fra en av jentene om at nutellaboksen var åpnet, embalasjen var brutt og det var tydelige spor etter at noen hadde forsynt seg av den. Runings var førstemann til å bli anklaget, jeg var på rommet i gang med å legge meg, men jeg stormet ut og var raskt nok ute til å avverge at situasjonen utartet seg til noe annet en bare anklagelser. Deretter rettet jentene blikket sitt mot meg og anklaget meg på det groveste for å ha spist av sjokoladepålegget deres. Jeg kunne derimot love at det ikke var meg som stod bak dette, og foreslo at det muligens kunne være Andreas. Han også benektet på at det var han. Hvem kunne det så være? Vi spekulerte litt i om det var representanten selv som kunne ha forbrutt seg mot jentenes sjokoladepålegg, men vi ble alle enige om at dette hørtes noe drøyt ut. Deretter gikk beskyldningene mot kokken, men det kunne heller ikke være hun. Etter en lang diskusjon påtok jeg meg på nytt ansvaret for å finne den skyldige. Jeg forlangte å få nutellaboksen i forvaring i tilfelle den inneholdt noen viktige spor som kunne hjelpe meg i etterforskningen. Det var da den store ulykken ble et faktum. Akkurat i det jeg skulle ta i mot boksen og frakte den til et sikkert sted, glapp jeg den og den deiset i bakken og knuste. Det var et nokså pinlig øyeblikk for min del, og jeg ble nødt til å feie opp glass og tørke opp sjokolade fra gulvet til Runings, hvor ulykken hadde skjedd. Dette hindret meg i midlertidig ikke fra å finne synderen. Så snart dette skjedde ble jeg straks på nytt anklaget for å være den skyldige siden jeg hadde ødelagt bevisene. Men jeg visste med meg selv at jeg hadde ren samvittighet og jeg hadde også en mistenkt. Dagen etter kom den mistenkte på døra, jeg forklarte han hva som hadde skjedd med at boksen hadde knust og var borte. Dette resulterte i at han ble meget lei sei, fordi han likte sjokoladepålegget noe inderlig godt. Jeg spurte han da litt indirekte om han hadde fått smake på pålegget før ulykken inntraff, noe han svarte han hadde gjort. Det var dette som ble det fellende beviset. Saken var løst. Av hensyn til den skyldige velger jeg i midlertidig ikke å publisere navn og bilde her på bloggen.

Her er to av jentenes
hovedmistenkte